Bjørnsonprisen 2016 til Cecilia Dinardi

Dinardi

Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet har tildelt Bjørnsonprisen 2016 til advokat Cecilia Dinardi for hennes omfattende, langvarige og uegennyttige faglige og menneskelige innsats for barn og unge asylsøkeres rettigheter.

Cecilia Dinardi (f. 1976) kom tolv år gammel til Norge som flyktning fra Chile. Hun opplevde hva det vil si å være barn i asylmottak og, senere, hva det innebærer å være ung innvandrer i Norge. Denne innsikten motiverte Cecilia Dinardi til å skaffe seg norsk, juridisk utdanning og til å arbeide som jurist med barns rettigheter som spesialområde. Slik har hun bidratt til å gi en stemme til en gruppe som sjelden eller aldri selv kommer til orde.

Som sekstenåring var hun med på å starte ”Sørlandsgnisten”, en forløper til Landsforeningen for barnehjemsbarn. Hun har vært leder av Aleneforeldreforeningen, arbeidet som frivillig saksbehandler hos Gatejuristen i Oslo og i Kirkens bymisjons rettshjelptiltak for rusavhengige. Hun har vært juridisk rådgiver for NOAS, og ble i 2011 kåret av regjeringen som ”Årets forbilde”. Hun er høyskolelektor i barnevernrett fra 2013, og ble i 2014 utnevnt som medlem av et regjeringsoppnevnt utvalg som skal utarbeide ny barnevernlov. I 2015 ble hun utnevnt som medlem av regjerningens barnevoldsutvalg. Hun er i dag partner i Advokatfirmaet Elden DA.

Cecilia Dinardi er en menneskerettighetsaktivist utenom det vanlige. Hun arbeider konkret og målrettet for en sårbar gruppe, og bidrar både til praktisk inkludering av mennesker som lett kunne falt utenfor samfunnet, og til å synliggjøre deres situasjon. Gjennom sitt arbeid legger hun grunnlaget for det nye Norge.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Program for utdeling av Bjørnsonprisen 2016

PROGRAM

Utdeling av Bjørnsonprisen 2016 og seminaret:

Kommet for å bli – et seminar om integrering

Lørdag 10. september kl. 10.30-14.00, Plassen, Molde

 

10.30 – 10.35      Musikalsk innslag ved Abazar Hamid

10.35 – 10.45      Velkommen. Presentasjon av prisvinner. Overrekkelse av prisen ved akademiets president Kristenn Einarsson

10.45 – 11.00      Prisvinner Cecilia Dinardi

11.00 – 11.05      Musikalsk innslag Abazar Hamid

11.10 – 12.00      Hva er integrering? Paneldebatt ledet av Ann-Magrit
Austenå. Deltakere: Loveleen Brenna, Vidar Noreng, Christa
Oskarsson og Inger Aguilar

12.00 – 12.20     Pause

12.20 – 13.30      Hva er løsningene? Paneldebatt ledet av Thomas Hylland Eriksen.
Deltakere: Amal Aden, Rune Berglund Steen, Stefan Jonsson og Sylo Taraku

13.30 – 14.00    Vil vi lykkes? En samtale med Cecilia Dinardi

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Snowden på direkte linje fra Moskva

PRESSEMELDING

DATO: 27. august 2015
FRA: Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet

Snowden på direkte linje fra Moskva

Det blir en tom stol på scenen der Edward Snowden skulle ha sittet under utdelingen av Bjørnsonprisen lørdag 5. september i Molde. Edward Snowden har ikke garantier for at han kan reise til Norge uten fare for utlevering til USA, prisvinnerintervjuet vil derfor foregå på direkte linje fra Moskva.

Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet fastholder sin invitasjon til Edward Snowden og vi arbeider videre med å sikre at Snowden kan komme til Norge for å motta prisen på et senere tidspunkt.

Edward Snowden intervjues av Per Anders Johansen, journalist og Moskva-korrespondent i Aftenposten. Intervjuet følges opp med et foredrag av Luke Harding, The Guardians utenrikskorrespondent og forfatter av boka Snowden-filene. Historien om verdens mest ettersøkte mann.

I forbindelse med prisutdelingen arrangerer Bjørnson-Akademiet seminaret «Overvåking og personvern – storebrødre og lillebrødre». Til å belyse og opplyse om overvåkning og personvern har vi invitert direktør for datatilsynet Bjørn Erik Thon, professor Liv Hausken og politisk kommentator i Dagbladet John Olav Egeland.

Avslutningsvis vil de tre svært taleføre herrer professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen, astrofysiker og forfatter Eirik Newth og forfatter og essayist Torgrim Eggen samtale om fordeler og ulemper ved overvåkningsamfunnet. ¨

Programmet ledes av akademiets president Hege Newth Nouri.

Prisutdeling og seminar arrangeres i forbindelse med Bjørnsonfestivalen.

Kontaktpersoner er:

Thomas Hylland Eriksen: 90 05 02 93
Hege Newth Nouri: 93 00 22 62
Kristenn EInarsson: 90 12 97 11

Pressepass til Bjørnson-Akademiets program og til Bjørnsonfestivalen fås ved å kontakte presseansvarlige på Bjørnsonfestivalen Berit Rødstøl: Telefon: 944 88 689, Epost: berit@bjornsonfestivalen.no

Bakgrunn
I juni offentliggjorde Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet at Bjørnsonprisen 2015 blir tildelt Edward Snowden. Snowden får prisen for sitt arbeid for personvernet, og for å rette et kritisk søkelys mot staters overvåkning av egne og andres innbyggere. Bjørnson-Akademiet inviterte Snowden til prisoverrekkelse i Molde lørdag 5. september for å kunne motta sin fortjente pris. Edward Snowdens pass ble kansellert av USA da han reiste fra Hong Kong til Moskva. Han er etterlyst internasjonalt og siktet i USA for tyveri av statlig eiendom og spionasje.

Bjørnson-Akademiet ba norske myndigheter ved justisminister Anders Anundsen om at Snowden blir innvilget innreise til Norge uten å ha et gyldig reisedokument og at Snowden ikke blir utlevert til USA under sitt opphold i Norge.

I brev fra Anders Anundsen 15.06.15 skriver han at spørsmålet om innreise uten gyldig reisedokument for Snowden er en enkeltsak som således skal behandles av UDI, og han vil derfor ikke gripe inn i denne saken og uttale seg. Til spørsmålet om utlevering henviser Anundsen til utleveringsloven og at det er domstolene som i første omgang må vurdere om vilkårene for utvisning er oppfylt.

Bjørnson-Akademiet får juridisk bistand av advokatene Vidar Strømme og Emanuel Feinberg ved Advokatfirmaet Schjødt.

Akademiets begrunnelse for tildelingen:

Bjørnstjerne Bjørnson-prisen 2015 blir tildelt Edward Snowden for hans arbeid for personvernet, og for å rette et kritisk søkelys mot staters overvåkning av sine og andres innbyggere.

Edward Snowden, som var kjent som en uvanlig begavet og dyktig dataprogrammerer, arbeidet i flere år med software som muliggjorde den amerikanske statens overvåkning og avlytting av både amerikanske borgere og utlendinger. I juni 2013 offentliggjorde han, med hjelp fra journalistene Glenn Greenwald og Laura Poitras, et materiale som dokumenterte at NSA (National Security Agency), i samarbeid med noen av sine fremste allierte, arbeidet systematisk og målbevisst med avlytting av telefonsamtaler og lagring av private data fra svært mange mennesker.

Etter at The Guardian skrev om avsløringene sommeren 2013, ble Snowden umiddelbart etterlyst av amerikanske myndigheter. Snowden hadde da reist til Hong Kong og videre til Moskva, hvor han siden har oppholdt seg.

Med betydelig mot og personlig integritet har Snowden med vitende og vilje gitt avkall på en lysende karriere som fremstående dataekspert i amerikansk etterretningsvesen. Dette har han gjort ut fra en overbevisning om at verdens befolkning burde være klar over at hvem som helst risikerte å bli avlyttet og overvåket av den amerikanske staten.

Fremdeles blir Snowden betraktet som en forbryter av den amerikanske staten, mens andre, både i og utenfor USA, ser ham som en varsler, en rettighetsforkjemper og et symbol på kampen mot illegitim statlig overvåkning. Vi gir Snowden årets pris fordi han gjennom sine avsløringer har vist hvordan den elektronisk integrerte informasjonsverdenen kan være en trussel mot personlig integritet, men også mot ytringsfriheten. For dersom alt som blir sagt og skrevet kan bli registrert og lagret av staten, vil den frie utveksling av tanker, meninger og ideer bli skadelidende på flere måter. Mange vil legge bånd på seg fordi ‘storebror ser deg’, mens andre vil møte sanksjoner fordi de har trådt over usynlige grenser definert av staten.

Fremdeles er interessen for overvåkning i Norge relativt beskjeden, til tross for at en rekke avsløringer av omfattende og til dels ulovlig overvåkning av personer er blitt kjent de siste årene. Den svake interessen er desto mer overraskende tatt i betraktning at nordmenn er blant de mest aktive brukere av ulike internett-tjenester, og etterlater seg millioner av elektroniske spor hver eneste dag. Vi håper at tildelingen av Bjørnstjerne Bjørnson-prisen til Edward Snowden kan bidra til å øke engasjementet på dette området, og til at flere ser sammenhengen mellom overvåkning og ytringsfrihet.

Om Akademiet
Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet, Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet, ble stiftet i 2003. Akademiet arbeider for fremme av litteratur og for
kunnskap om også andre litterære og kulturelle ytringsformer enn de som tilhører
vår egen kulturkrets, også for ytringsfrihet i Bjørnstjerne Bjørnsons ånd, bl. a. ved
møter og seminarer.

Om Bjørnsonprisen
Akademiet deler årlig ut en større pris på NOK 100 000 samt statuett og diplom til en
person eller en institusjon som har bidratt i stor grad i en internasjonal sammenheng
innen det området som omfattes av akademiets formål.
Tidligere vinnere av Bjørnsonprisen er bl.a. Kristin Solberg, Yasar Kemal, Biskop Thomas av al-Qusiyya og Mair, Wojoud Mejalli, David Zonsheine, Adonis og Hrant Dink.
Juryen består av akademiets styre som er Hege Newth Nouri (leder), Peter Normann Waage (nestleder), Kristenn Einarsson, Thomas Hylland Eriksen, Thorvald Steen, Knut Ødegård og Kari Vogt.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

PROGRAM, BJØRNSON-AKADEMIETS SEMINAR OG PRISUTDELING 2015

OVERVÅKNING OG PERSONVERN – STOREBRØDRE OG LILLEBRØDRE

Prisutdeling og etterfølgende seminar arrangeres under Bjørnsonfestivalen i Molde.
Lørdag 5. september kl. 11.00-14.45

Seminaret arrangeres i samarbeid med Bjørnsonfestivalen.

Edward Snowden intervjues av Per Anders Johansen, journalist og Moskva-korrespondent i Aftenposten. Intervjuet følges opp av The Guardians utenrikskorrespondent Luke Harding og hans foredrag om Snowden. Harding har tidligere vært Moskva-korrespondent for The Guardian, men ble i 2011 utvist fra Russland.

I 2014 kom hans kritikerroste bok Snowden-filene. Historien om verdens mest ettersøkte mann.

kl 11:00-12:30

12.30    Pause
KL. 13.00-14.00: OVERVÅKNING OG PERSONVERN – STOREBRØDRE OG LILLEBRØDRE Foredrag om overvåkning og personvern ved direktør for datatilsynet Bjørn Erik Thon, professor Liv Hausken og politisk kommentator John Olav Egeland. Bjørn Erik Thon er utdannet jurist. Han har siden 2010 vært direktør ved datatilsynet. Liv Hausken er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og leder for det prioriterte forskningsområdet medieestetikk. John Olav Egeland er journalist og redaktør. Siden 1978 har han vært tilknyttet Dagbladet, der han har vært både politisk redaktør og sjefredaktør.

 

KL. 14:00-14:45: OVERVÅKINGSSAMFUNNET- PRO ET CONTRA
Professor Thomas Hylland Eriksen leder en samtale om overvåkingssamfunnet mellom astrofysiker og forfatter Eirik Newth og forfatter og essayist Torgrim Eggen.

Thomas Hylland Eriksen er professor ved sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo og medlem av Bjørnson-Akademiets styre. Han er en markant samfunnsdebattant. Eriksen er kjent for sitt engasjement for å formidle sosialantropologi og et sosialantropologisk perspektiv på et flerkulturelt samfunn, globalisering og identitet.

Eirik Newth har utgitt boka Overvåkingssamfunnet. Newth er cand. scient med hovedfag i teoretisk astrofysikk. Siden 1990 har han arbeidet på heltid som frilans forfatter og formidler av naturvitenskap for et bredt publikum.

Torgrim Eggen er forfatter, kritiker og musiker. Eggen er kjent for sin skarpe penn. Han har vært journalist i Dagbladet, redaktør i Beat og i Natt&Dag. Han er nå anmelder for DN og Klassekampen.

Arrangeres i samarbeid med Bjørnsonfestivalen.

KJØP BILLETT HER

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

Hvem skal bestemme hvordan Norge fremstår i ytringsfrihetsspørsmål?

Det er ikke vakkert å se anerkjente og kompetente politikere dukke, bli tause eller peke på andre når viktige markeringer til støtte for ytringsfriheten blir tema.

Varsleren Edward Snowden er tildelt Bjørnsonprisen 2015. Juryen har bedt regjeringen om å sørge for at Snowden kan komme til Molde for å motta prisen og deretter reise uhindret tilbake til Moskva. Straks pekte justisministeren på UDI som behandlingsinstans, for senere på dagen mene at påtalemyndighetene nok også måtte ha et ord med i laget. Dermed eksponerte han det åpenbare, nemlig at justisdepartementet, som begge etater rapporterer til, er der man må ta stilling til spørsmålet.

Mens justisministeren peker på underliggende etater er statsministeren taus, vårt brev er det ikke kommet noe svar på. Da NRKs mange programmer på radio og TV ville ha deltakelse fra regjeringspartienes ellers så debattglade politikere, ville ingen stille opp.

Stort bedre var det ikke hos Arbeiderpartiet. Støre gjorde som Anundsen og pekte på etatene mens justispolitisk talsperson, Hadja Tajik sa at hun overlot slike spørsmål til den til enhver tid sittende regjering å avgjøre. Og hun kunne fortelle oss at AP for tiden ikke sitter i regjering.

Man kan forstå dette. Stortingspresident Olemic Thommesen hadde nok ikke sin «finest hour» i den politiske karrieren da han i fjor sa at «det vil virke unødvendig provoserende på Kina om jeg møtte Dalai Lama nå». Før valget hadde han ledet Stortingets uformelle Tibet-komite fra 2008 og ment noe helt annet. Politikere som går inn i maktposisjoner møter seg selv i døra.

Når ytringsfrihetsspørsmål skal veies opp mot melk, brød og «vennskap» med stormaktene, ser vi at de siste hensyn vinner hos dem som har ansvaret for den praktiske politikken. Spørsmålet er derfor om ikke grensedragningen bør gjøres i Stortinget. Enten ved at partiene inngår et «Ytringsfrihetsforlik» som gir klare retningslinjer for hvordan slik saker bør håndteres eller at man får en god debatt i Stortinget om tema. Det bør være opplagt at så vel Dalai Lama som Snowdensaken bør ligge innenfor det Norge kan bidra til i ytringsfrihetens tjeneste.

Kristenn Einarsson på vegne av styret i Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet

På trykk i Aftenpostens papiravis 10. juni 2015

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+

A prize for Edward Snowden. But will he be able to travel to Norway?

By Thomas Hylland Eriksen
Anthropologist and board member of the Bjørnson Academy

A few months ago, it was as if everybody wanted to be Charlie (Hebdo). This gesture was laudable enough (if not always credible), but who wants to be Edward Snowden? After two years, the world’s most important whistleblower is still in Moscow. His chances of returning to a normal life remain slim, in spite of the recent ruling, in the US court of appeals, that the NSA’s storage of telephone metadata is indeed illegal.

Western politicians confronted with the Snowden affair typically respond in a vague and equivocal way. If pressed, they might say that their country does not condone mass surveillance, perhaps adding that it is not in their mandate to engage directly with Snowden’s situation. However, they are wrong on both counts. Just as they criticise rights violations in other countries, they can and should support Snowden, especially now that even a high legal authority in the US has indirectly confirmed that he was right to blow the whistle. Moreover, objectionable forms of surveillance do take place, if not on the same scale as in the US, in European countries as well.

The arguments in favour of mass surveillance are surprisingly weak. As Jesselyn Radack, one of Snowden’s lawyers, recently pointed out, both the Boston bombing and the Charlie Hebdo massacre provide excellent arguments against surveillance. The authorities were unable to prevent either of these events, although they had repeatedly been warned about the perpetrators – not because of advanced surveillance methods, but through human intelligence. ‘When you keep all and sundry under surveillance, you become lazy,’ she says. ‘You stop doing the detective work and trust the algorithms to do the job.’

Recently, a Norwegian cultural academy decided to award its annual prize to Edward Snowden. The Bjørnstjerne Bjørnson Academy is named after a significant Norwegian writer, playwright and public intellectual. Bjørnson (1832–1910) was not only in favour of Norwegian independence (achieved in 1905) and democratic values, but he also emphasised the importance of the freedom of thought and speech, the value of disagreement and the need for civil society to be independent of state powers. He was, among many other things, a strong supporter of Alfred Dreyfus.

The Bjørnson Academy, of which I am a board member, awards its annual prize to a person whom we see as a strong representative of the values for which Bjørnson became famous and controversial in his time. This year, the board was unanimous in deciding that surveillance should be the topic of its annual seminar, and that Edward Snowden should be offered the prize.

In the press release sent to the Norwegian media, we explained that Snowden’s interventions did not just concern personal integrity and illegitimate state power, but were also directly relevant for the freedom of expression. If everything that is written or spoken can potentially be traced and stored by the political authorities, the free exchange of ideas will suffer owing to possible sanctions from the state. Threats to the freedom of expression may have been more visible in Bjørnson’s day, but they were less insidious and ubiquitous than today.

There is only one minor problem with the Bjørnson prize. Snowden was happy to receive it, and we duly invited him to come to Molde, Norway on 5 September for the award ceremony. However, since he is still considered a criminal by the US, his security would have to be guaranteed by the Norwegian government. We therefore wrote a letter to Prime Minister Erna Solberg (Conservative Party) and Minister of Justice Anders Anundsen (Progress Party) asking them to ensure free passage for Snowden to Norway. Several lawyers have considered the case and concluded that it would be legally possible for Norway to allow Snowden to enter the country without being extradited to the USA.

Both government parties have for years (not least in recent debates concerning Muslims and Islam) been staunch defenders of the freedom of expression. The populist Progress Party has also always been critical of the state’s tendency to interfere unduly with the lives of citizens. Unfortunately, only politicians from the Socialist Left (SV) have so far supported our demand. The government has not yet responded to our letter, but it was sent only on 1 June. We are optimistic for now, hoping that the Norwegian government will confirm loud and clear that it is uncompromising in its support of the freedom of expression and citizens’ personal integrity, and that it will not let its relationship with other countries stand in the way of the fundamental principles of democracy.

Published 8 June 2015 Open Democracy.

Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someoneShare on Google+