Bjørnsonseminarene 2019

Alle seminar finner sted i Kulturhuset Banken, Lillehammer.

Kl. 11.00-11.50:
SJELENS FANTOMSMERTE


Foto: Javad Montazeri

Møt Helga Flatland i samtale med Asieh Amini og ordstyrer Hans-Jørgen Wallin Weihe om tapsopplevelser i fiksjon og virkelighet. 

Samtalen tar utgangspunkt i en tekst av Carsten Jensen, der han skriver blant annet: «Sjelen led av de samme fantomsmertene som sårede soldater har når de manglende lemmene deres fortsetter å påvirke nervebanene.»

Helga Flatland er romanforfatter med flere utgivelser bak seg, blant annet den såkalte Bli hvis du kan-triologien.

Asieh Amini er en iransk poet, journalist og menneskerettighetsaktivist, bosatt i Norge. null

Kl. 12.00-12.50:
HVIS EN REISENDE EN VINTERNATT


Foto: Helge Hansen

Carsten Jensens er en internasjonal forfatter i betydningen av at han henter sitt stoff fra reiser og opphold i en rekke land verden over.

I denne samtalen blir det fokus på reisen som litterær metode og kosmopolitisme som drivkraft for å skape.

Med oversetter Håvard Syvertsen og forfatter Morten A. Strøksnes. Programleder er Teresa Grøtan, forfatter og festivalsjef ved Bergen internasjonale litteraturfestival.

Kl. 14.00-14.50: BJØRNSONFORELESNINGEN


Foto: Isak Hoffmeyer

Den danske forfatteren Carsten Jensen er årets vinner av Bjørnsonprisen.

Han har over år skrevet for aviser i flere land, og siden 1975 utgitt en rekke romaner, essays, artikler og ikke minst beretninger om sine mange reiser verden rundt.

I debattboken fra i fjor høst, Kjellermennesker, handler det om populisme og vanskeligheten med å være menneske i en kaotisk samtid. Med sterk uttrykkskraft tematiseres flyktningkrise, klima, velferdsstat, arbeidsliv, identitetspolitikk m.m. «Vi står ikke ved bare ved én korsvei, men ved flere!»

Kl. 15.00-15.50: BJØRNSONSAMTALEN


Foto: Isak Hoffmeyer

Møt årets Bjørnsonprisvinner, Carsten Jensen, i samtale med journalist og forfatter Simen Ekern rundt globale utfordringer i vår tid og det å ta til orde som samfunnsengasjert forfatter.

Hvilken plass har den frie intellektuelle essayisten? Er det fortsatt liv i myten om dikteren som sannsiger og moralsk kompass?

Åpent for spørsmål.