Bjørnstjerne Bjørnson

En av de største

Du skal ha sovet ganske tungt i norsktimen om du ikke vet hvem Bjørnstjerne Bjørnson var. Han omtales av mange som en bauta i norsk litteratur, og vi kjenner jo alle til i hvert fall første vers av «Ja, vi elsker», som Bjørnsson skrev i 1959. Han ble født på Kvikne i Tynset den 8. desember 1932, men flyttet til Romsdalsregionen da han var fem år gammel. Hans far, Petter Bjørnson, måtte gi opp å arve familiegården, og valgte i stedet å bli prest i Nesset i Romsdal.

Bjørnsons litterære verker inkluderer en rekke bondefortellinger, dikt, sanger, skuespill, romaner, i tillegg til en lang rekke artikler og brev som er blitt bevart for ettertiden.

Young man's hands typing on an antique vintage typewriter

Bjørnstjerne Bjørnson som nasjonalromantiker

Bjørnsons bondefortellinger er gode eksempler på den klassiske nasjonalromantikken. I årene etter at Norge fikk sin grunnlov i 1814 var det sterke strømninger som ville skape en egen norsk identitet, og dette ble reflektert i litteraturen.

Her forherliges ofte det det enkle livet på landsbygda fremfor det syndige og skitne bylivet, og man fokuserte på å finne det naturskjønne norske i alt. Det var viktig å distansere seg fra svensker og dansker, og Bjørnsson var en sterk forkjemper for et helt selvstendig Norge.

Old books

En tidlig suksess

Noe man merker seg ved Bjørnstjerne Bjørnson er at han kom seg opp og frem i samfunnet i relativt ung alder. Han skrev «Ja, vi elsker» som 26-åring, og han gjorde karriere som teatersjef i Bergen og Oslo før han fylte 30.

Det er ikke mange forfattere i Norge som kan konkurrere mot Bjørnsons omfattende produksjon, og han var også den første nordmannen som fikk nobelprisen i litteratur. Dette skjedde mye senere i livet, i 1903, da Bjørnson var 70 år gammel. Han var produktiv helt til det siste, og gikk sjelden stille i dørene.

Et eksempel å etterfølge

Bjørnstjerne Bjørnson er helt klart en bauta i norsk litteratur, som forfattere i alle år har sett opp til eller vært misunnelig på. Han gikk fra å være en kreativ forfatter og teatermann i ungdomsårene, til å bli en svært viktig politisk stemme i sine siste tiår. Som forfatter av nasjonalsangen har han også en helt unik posisjon i norgeshistorien.

Det er hovedsakelig fordi Bjørnstjerne Bjørnson alltid talte fritt, selv om det ofte førte til negative konsekvenser, at vi gir ut Bjørnsonprisen i hans navn. Han var en bauta i norsk litteratur, og han fortsetter å inspirere oss til å huske at frihet ikke er gratis, men noe man må fortsette å kjempe for, også i dag.